Hopp til innhold

Sicilia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sicilia
Regione Siciliana
Sicilia

Flagg

Våpen

LandItalias flagg Italia
StatusAutonom region
Grunnlagt15. mai 1946
Adm. senterPalermo
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 1
25 711 km²
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 4
4 983 478[1] (2019)
Bef.tetthet193,83 innb./km²
Høyde o.h.3 340 meter
Kommuner390
Nettsidewww.regione.sicilia.it/
Politikk
PresidentRenato Schifani (2022 –)
Kart
Sicilia
37°36′00″N 14°00′55″Ø

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy. Den har et areal på 25 700 km², og 5,1 millioner innbyggere.

Regionshovedstaden er Palermo, og hovedstedene i de administrative enhetene under regionen er Catania, Messina, Siracusa, Trapani, Enna, Caltanissetta, Agrigento og Ragusa.

Regionsflagget er diagonalt delt med rød over gul, med trinacriasymbolet i midten. Symbolet blir også kalt triskele og figurerer også i flaggene til øya Man og Bretagne. I eldre tider kalte man i Norden Sicilia for Sikiløy.

Sicilia er skilt fra fastlandet ved det 3 km brede Messinastredet. Den smale delen av Middelhavet som skiller Sicilia og Tunisia kalles Siciliastredet, og havområdet nord for øya kalles Tyrrenhavet. Mot nord ligger De eoliske øyer, mot vest Egadiøyene, mot nordvest Ustica og mot sørvest De pelagiske øyer; alle disse er administrativt underlagt Sicilia.

Nordkysten er mer forreven enn sørkysten, som preges av halvmåneformede strender. Den nordøstre delen av øya er fjellrik, med Peloritani-, Nebrodi- og Madoniefjellene. Vulkanen Etna i nærheten av Catania er Sicilias høyeste (3263 m); nest høyest er Pizzo Carbonera (1979 m). Sicilia er nesten fri for innsjøer og elver med helårs vannføring.

Klimaet er typisk middelhavsklima med varme, tørre somre og milde og noe fuktigere vintre.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Sicilia har i to årtusener vært regnet som en av Italias viktigste kornprodusenter. Andre viktige jordbruksprodukter er oliven og vin. Svovelgruver rundt Caltanissetta brakte gode inntekter i det 18. århundre, men gruveindustrien har vært i nedgang siden 1950-tallet.

Infrastruktur

[rediger | rediger kilde]

Øya har et nettverk av motorveier, og et jernbanenett drevet av det statlige selskapet Trenitalia.

Det er to internasjonale flyplasser: Palermo internasjonale flyplass og Catania-Fontanarossa flyplass. Det finnes mindre flyplasser i Trapani og på øyene Pantelleria og Lampedusa.

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]
Sicilias frie kommunale konsortier og storbyområder

Sicilia er inndelt i seks frie kommunale konsortier (libero consorzio comunale) og tre storbyområder (città metropolitana):

Reformer vedtatt og gjennomført på Sicilia i årene 2014–2017 erstattet systemet med provinser med frie kommunale konsortier og storbyområder. De gamle provinsene var Agrigento, Caltanissetta, Catania, Enna, Messina, Palermo, Ragusa, Siracusa og Trapani.

Siciliansk språk

[rediger | rediger kilde]

Selv om italiensk er det offisielle språket, snakker de fleste sicilianere sin egen dialekt som kalles Sicilianu. Det er et romansk språk med noen ord fra arabisk, høytysk, katalansk, fransk og spansk. Varianter snakkes i Reggio di Calabria og det sørlige Puglia på det italienske fastlandet.

Utdypende artikkel: Sicilias historie

De tidligste kjente mennesker på Sicilia var stammer som av greske forfattere ble kalt elymerne, sikanerne og sikeliene. Den sistnevnte var den siste gruppen som kom til øya, og hører til samme folkegruppe som flere stammer i det sørlige Italia.

Gresk kolonisering

[rediger | rediger kilde]

Sicilia ble kolonisert av fønikere, punere fra Kartago og grekere fra 8. århundre f.Kr. Den viktigste greske kolonien var Syrakus (dagens Siracusa) i 734 f.Kr.; andre greske kolonier var Gela, Akragas (dagens Agrigento), Selinunt, Himera, Megara Hyblaea, Zankle, Leontini, Helorus og Messene. De ble opprettet som selvstendige bystater, og utgjørde en viktig del av Magna Graecia, det greske området som også innbefattet Sør-Italia. Selv om byene var selvstendige, beholdt de bånd til moderbyen, noe som ledet blant annet til athenernes sicilianske ekspedisjon under andre peloponneserkrig.

Dagens Palermo var opprinnelig en kartagensk by med navnet Zis - grekerne kalte den Panormos, som har blitt forvansket til det moderne navnet. Omkring byen er det funnet flere hundre fønikiske og kartagenske gravsteder. Det var strid mellom grekerne og kartagenerne om kontrollen over området, som aldri ble fullt ut hellenisert.

I 3. århundre f.Kr. kom romerne inn som aktør på Sicilia, i forbindelse med den såkalte messanske krise. Dette førte til første punerkrig mellom Roma og Kartago. Da krigen endte i 242 f.Kr. var hele Sicilia underlagt romersk kontroll.

Under andre punerkrig gjorde flere sicilianske byer opprør mot romerne da de så kartagenerne framganger tidlig i krigen. Roma sendte nye styrker til øya, og det var ved denne anledning at Arkimedes ble drept under beleiringen av Syrakus. Kartago kontrollerte en kort periode deler av Sicilia, men ble til slutt drevet vekk. I 210 f.Kr. rapporterte den romerske konsulen M. Valerian at det ikke var igjen noen kartagenere på Sicilia.

Øyas status som romersk provins var dermed klar, en situasjon som vedvarte i seks århundrer. Dens viktigste rolle i Romerriket var å forsyne hovedstaden med korn. Det ble ikke gjort noen stor innsats for å romanisere befolkningen, som i stor grad holdt på sin greske kultur og det greske språket.

Bysantinsk

[rediger | rediger kilde]

I 440 ble Sicilia erobret av vandalkongen Geiserik. Noen årtier senere tok ostrogoterne over, og beholdt kontrollen til 535, da den bysantinske generalen Belisarius erobret øya. Ostrogoterne under Totila tok den tilbake allerede i 550, men dette varte ikke lenge; i 552 tok den bysantinske generalen Narses øya, og den var en del av Det bysantinske riket inntil araberne gradvis tok over i årene 827965.

Kongedømmet Sicilia

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kongedømmet Sicilia

Katedralen i Cefalú påbegynt av Roger II i 1131

De neste som erobret Sicilia var Robert Guiscard og broren Roger som var normanniske grever av Huset Hauteville, som tok over i årene 10601090. I 1130 ble Sicilia et eget normannerkongedømme.

Fra 1194 ble Sicilia styrt av det tyske Hohenstaufendynastiet. De gjorde i 1220 Palermo til sitt hovedsete. I 1266 førte en konflikt mellom Hohestaufenhuset og Den hellige stol til at Karl I av Napoli invaderte øya. Det franske styret ble ikke populært, og i 1282 gjorde sicilianerne opprør (den sicilianske vesper), etterfulgt av Peter III av Aragóns invasjon.

Fra 1479 ble øya styrt av de spanske kongene. To store katastrofer rammet Sicilia i denne perioden: En svært dødelig pestepidemi i 1656 og et kraftig jordskjelv i 1693.

17131720 ble Sicilia styrt fra Savoia, og deretter av de østerrikske habsburgerne. I 1734 ble øya innlemmet i en union med kongedømmet Napoli.

Stranden i Cefalù på Sicilia

Italias samling

[rediger | rediger kilde]

I det 19. århundre var det flere opprør mot kongen, med revolusjonsforsøkene i 1820 og 1848 som de viktigste i første halvdel av århundret. I 1860 ble Sicilia innlemmet i Italia etter at Giuseppe Garibaldi hadde ledet en militær ekspedisjon på øya.

Mot slutten av 1800-tallet begynte de gamle forbundene som er grunnlaget for mafiaen å vokse seg sterkere, og ble sterkt involvert i kriminalitet. Den store utvandringen til USA førte fenomenet dit. Under fasciststyret fra 1920-tallet ble mafiaen sterkt svekket, men etter den allierte invasjonen under andre verdenskrig blomstret den opp. Siden 1990-tallet har en rekke arrestasjoner ført til en svekkelse av mafiaen, men det har også vært tilbakeslag for rettsvesenet, som drapene på dommerne Giovanni Falcone og Paolo Borsellino i 1992.

I 1946 ble Sicilia en autonom region, og i etterkrigstiden har det kommet store overføringer fra Cassa per il Mezzogiorno, et fond for utvikling av det sørlige Italia.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]