Hopp til innhold

Deir Yassin-massakren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Deir Yasin
Leserbrev i New York Times, underskrevet av bl.a. Albert Einstein og Hannah Arendt.

Deir Yassin-massakren var en massakre begått av de jødiske militsgruppene Irgun og Lehi («Stern-gjengen») i den palestinske landsbyen Deir Yassin i 1948. Massakren fant sted mellom 9. og 11. april 1948 – rett før opprettelsen av staten Israel. Mellom 107 og 120 palestinere ble drept.

Det er sprikende vitneberetninger fra hendelsene, særlig når det gjelder hvor mange som ble drept i kamphandlinger og hvor mange som ble drept etter at de væpnede palestinerne hadde overgitt seg. I flere tiår var det antatt at rundt 250 personer ble drept, først i slutten av 1980-årene ble det klart at dette anslaget var overdrevet.[1] Sharif Kan'ana ved Universitetet i Birzeit har basert på intervjuer med overlevende anslått at 107 av innbyggerne ble drept og at 11 av disse var bevæpnet.[2] Den israelske forskeren Eliezer Tauber har beregnet at 101 mennesker ble drept og at 61 av disse ble drept i regulære kamphandlingene.[3] Fire eller fem jødiske militante skal ha blitt drept i skuddvekslingene, mens et tosifret antall ble alvorlig såret.[4]

Deir Yassin lå like ved Jerusalem, men utenfor det geografiske området som FN hadde tiltenkt den jødiske staten. Angrepet ble gjennomført som en felles operasjon mellom de jødiske undergrunnsgruppene Irgun og Lehi og godkjent av Haganah.[5] Deir Yassin eksisterer ikke lenger, den jødiske bydelen Kfar Sha'ul i det moderne Jerusalem ligger nå der hvor den arabiske landsbyen en gang lå.

I palestinernes, og den arabiske verdens, kamp mot den israelske staten er Deir Yassin et av de sterkeste symbolene på den urett de mente ble begått mot det palestinske folk. Hendelsen sendte sjokkbølger inn i den palestinske befolkning og bidro til den palestinske fordrivelsen i 1948. Det ble også satt ut falske rykter om at gravide kvinner var blitt voldtatt og drept av israelske soldater, og senere vitnesbyrd fra palestinske flyktninger har antydet at dette medvirket til at mange palestinere frivillig forlot sine landsbyer for å unngå tilsvarende skjebne.[6]

Deir Yassin-massakren ble regionalt omtalt som «Palestinas Lidice» etter den tsjekkiske landsbyen Lidice som tyske nazister utslettet i 1942.[7] Fra israelsk hold har reaksjonene variert fra alt fra total benektelse av at sivile som ikke deltok i kamphandlingene ble drept med overlegg, til fordømmelse fra jøder som ble øyenvitner til handlingene. Blant sistnevnte var Meir Pa'il som senere skulle bli militærhistoriker. Hans øyenvitneskildringer og bildene som ble tatt av fotografen som fulgte ham skal være arkivert av det israelske forsvaret som gradert informasjon.[8]

I 1998 la den britiske utenriksministeren Robin Cook ned en krans på minnesmerket til Deir Yassin mens han var på et besøk i Israel. Handlingen bidro til å skape en «isfront» mellom Israel og EU for en periode.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Did the Deir Yasin massacre actually happen? New book investigates - review». Jerusalem Post. 22. mai 2022. 
  2. ^ Kananah, Sharif and Zaytuni, Nihad: Deir Yassin القرى الفلسطينية المدمرة, 1988, s. 5, 57.
  3. ^ Tauber, Eliezer: The Massacre That Never Was: The Myth of Deir Yassin and the Creation of the Palestinian Refugee Problem, 2021, s. 110-111, 123
  4. ^ Benny Morris (2005). «The Historiography of Deir Yassin». The Journal of Israeli History. 24 (1): 79–107. doi:10.1080/13531040500040305. 
  5. ^ Odd Karsten Tveit (2018). Gudfaren : Trygve Lie – Generalsekretæren som sviktet FN. Kagge Forlag. s. 173. ISBN 9788248922155. 
  6. ^ «Remember Deir Yassin!». Tablet Magazine. 21. januar 2022. 
  7. ^ «VG - Palestina: mulighet for våpenstillstand (13.04.1948, s.14)». Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 23. mars 2010. 
  8. ^ Sela, Rona (Mars 2018). «The Genealogy of Colonial Plunder and Erasure – Israel's Control over Palestinian Archives». Social Semiotics. 28 (2): 201–229. doi:10.1080/10350330.2017.1291140 – via ResearchGate.  p.209.
  9. ^ http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980015410

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]