Hopp til innhold

Isolasjonisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Isolasjonisme er en diplomatisk politikk om har som mål å holde et land utenfor konflikt og internasjonalt engasjement.[1]

Isolasjonisme forbindes særlig med amerikansk utenrikspolitikk frem til midten av 1900-tallet, der isolasjonsime var rådende tenkemåte. Amerika lå geografisk langt unna Europa, og mange ønsket å gjøre USA til et alternativ til den gamle verden ved å ikke blande seg inn i internasjonal politikk. [2]I USA oppstod også en etnisk isolasjonisme, som ønsket å påvirke europeisk politikk ved å ikke blande seg inn. Italienske, tyske eller irske utvandrere motsatte seg at USA skulle delta i første verdenskrig mot deres tidligere hjemland.[2]

Flere land har gjennom historien ført en isolasjonistisk politikk:

  • Albania hadde i 1970-årene selvberging som politisk og økonomisk prinsipp, men var frem til 1978 var nært alliert med Kina.[3] Etter Mao Zedongs død ble forholdet dårligere, og da Kina stoppet sin støtte til Albania så landet reelt måtte klare seg selv ble det snart mangel på en rekke varer.
  • Bhutan hadde frem til 1999 ingen TV-stasjoner eller internett som følge av en isolasjonistisk kulturpolitikk som ønsket å verne kultur og miljø fra ytre påvirkning.[4]
  • Japan hadde førte under Tokugawa-shōgunatet en politikk kalt kaikin fra 1641 til 1853 som forbød kontakt med de fleste andre nasjoner.
  • Kina innførte fra 1369 frem til 1567 lover kalt Haijin (海禁), som skulle forby privat handel med skip for slik å stoppe piratvirksomhet. [5] Forbudet førte til redusert handel og mer smugling.
  • Korea, under Keiser Gojong førte en isolasjonistisk politikk i 1860-årene og forfulgte katolikker. Etter frigjøringen fra Japan i 1945-1948 og delingen av Korea innførte Kim Il-sung et isolasjonistisk totalitært regime i Nord-Korea.
  • Paraguay stengte sine grenser i 1814 og frem til 1840 da diktatoren José Gaspar Rodríguez de Francia døde. I perioden fikk utlendinger som kom til Paraguay ikke reise ut igjen, og skriftestoler ble omgjort til militære vaktposter for å redusere europeisk innflytelse i landet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «isolasjonisme - Folk og Forsvar». Folk og Forsvar. Besøkt 8. september 2020. 
  2. ^ a b Sirevåg, Torbjørn (9. oktober 2019). «isolasjonisme». Store norske leksikon. Besøkt 8. september 2020. 
  3. ^ Dan Roger Luneborg Kvilstad (Våren 2011). «Fyrtårnet som slukket» (PDF). duo.uio.no. 
  4. ^ «South Asia :: Bhutan — The World Factbook - Central Intelligence Agency». www.cia.gov. Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 8. september 2020. 
  5. ^ Ivy Maria Lim. «From Haijin to Kaihai: The Jiajing Court’s Search for a Modus Operandi along the South-eastern Coast (1522-1567)». Besøkt 8. september 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]